Fødselshistorie 

       Mamma forteller:

Fredag 2. mai var jeg på svangerskapskontroll og alt stod som vanlig bra til, så
jeg gikk derifra uviten om at fødselen ville finne sted ett døgn senere.

Det hele begynte stille og rolig lørdags formiddag 3. mai. Jeg hadde rosa utflod,
murringer i magen og en rie nå og da, og jeg skjønte at det ikke var lenge igjen
å vente til den lille verdensborgeren meldt sin ankomst. Jeg var ifølge menstermin
3 dager over termin, men 9 dager før ultralydterminen.

Utpå ettermiddagen begynte jeg å kjenne riene, de var sterke men siden de ikke
kom regelmessig og ikke varte like lenge som "etter boka" tok jeg det veldig med
ro. Jeg hadde et ønske om å være hjemme lengst mulig, men ca kl. 18.30 ringte
vi fødeavdelingen ved Hammerfest sykehus å forberedte de på at de ville vente en
fødsel om ikke lenge. Like før kl. 20.00 dro vi ned til fødeavdelingen for å foreta en
sjekk, og jordmor fortalte oss at jeg hadde en åpning på 3-4 cm. Vi dro hjem igjen,
og allerede i bilen på tur hjem ble riene kraftigere.

Hjemme spaserte jeg frem og tilbake i stua og både sto, satt og lå i ulike stillinger
for å jobbe med riene. Jeg tok meg en lang dusj og brukte det varme vannet som
smertelindring når riene var på sitt verste. Vi hadde ikke vært hjemme lengre enn
en god time da jeg fortalte Dan at vi måtte dra ned til sykehuset igjen, for nå var
riene så intense at jeg ikke turte å gå hjemme lengre.

Da vi kom ned til fødeavdeling igjen ble vi tatt imot av jordmor Margaretha Hägglund.
Hun foretok en ny sjekk og kunne konstatere en åpning på 4-5 cm. Jeg kjente at jeg
ble smånervøs, for jeg hadde jo fremdeles 5 cm igjen å gå på, og hvis det skulle gå
like lang tid mellom hver centimeter ville dette ta tid!!!

Jeg fikk ligge i badekaret med glohett vann med et par dråper lavedelolje. Min kjære
hadde pakket med seg noen Cd'er og beroligende sanger fra "Minor Majority" og
"William Hut" fikk meg til å slappe av selv om riene var vonde. Riene ble sterkere
og sterkere og etter en god time var de så intense at jeg ikke klarte å ligge i badekaret
lengre. Jordmor foretok en ny sjekk og sa klart ifra: "du har full åpning!" Jeg gispet
etter luft og var noe engstelig fordi jeg skjønte at det var for sent med epidural som
jeg var skråsikker på at jeg skulle ha! I stedet fikk jeg lystgass og det var neimen
ingen dum idé!

Riene presset på og jeg brukte lystgassen i vel 40 minutter til vannet endelig gikk.
Jeg pustet lettet ut da vannet gikk - nå fikk jeg endelig lov til å presse! Jeg hadde full
kontroll over kroppen min hvert eneste sekund, og kjente godt hver pressrie. Siden
babyens hode stanget imot lå jeg med pressrier i vel 56 minutter. Jeg presset, presset
og presset. Til slutt så jordmor seg nødt til å klippe et lite snitt for å hjelpe meg, og på
ett press etter snittet, kl. 01.08 søndag 4. mai kom vår lille prinsesse til verden.

Det var en helt fantastisk og ubeskrivelig følelse å få den lille varme babyen på magen.
Dan stod og jublet "vi har fått ei jente, vi har fått ei jente!" Vi var i fullstendig lykkerus;
vi var blitt stolte foreldre til en vakker og velskapt liten pike!

Velkommen til verden, lille skatt!

Mamma& Pappa